Gul- og rødøret terrapin – Trachemys scripta

Å la skilpadden kose seg i gresset en varm sommerdag er bare positivt. Bildet er gjengitt med tillatelse fra Freddy90 på reptilfreaks.no

Å la skilpadden kose seg i gresset en varm sommerdag er bare positivt. Bildet er gjengitt med tillatelse fra Freddy90 på reptilfreaks.no

Akvarium og Landområde
Akvariet til en terrapin bør være minst 350 liter for ett voksent individ. Skal du ha flere, bør du øke med minst 200 liter per individ. Flere enn tre individer sammen anbefales ikke, med mindre man har et svært stort akvarium eller en innvendig dam. Husk at skilpadder ikke nødvendigvis går godt sammen dersom de blir introdusert i voksen alder, så du bør bestemme deg tidlig om hvor mange du skal ha i samme kar. Terrapiner er skilpadder som er svært svømmedyktige allerede i ung alder, så mye vann er positivt.

Landplassen i akvariet trenger ikke være større enn at det er plass til at alle individene har plass på landplassen samtidig, samt at de har mulighet til å være helt tørre. Hva som blir benyttet som landplass er ikke så viktig. Det viktige er at skilpadden ikke har problemer med å komme seg opp og bli tørr. Dersom du har hunnskilpadder, er det en fordel at landplassen har en sandgrop hvor eventuelle egg kan legges og graves ned. Dersom skilpadden ikke får legge eggene sine, kan det føre til leggesyke. Leggesyke kan være dødelig for skilpadden.

Kosthold
Man får kjøpt fòr for terrapiner og andre vannskilpadder i de aller fleste norske dyrebutikker, og de fleste disse fungerer veldig bra som basiskost. Det er likevel enkelte varianter som bør unngås helt. Noen varianter har pellets i fargene rød, gul og grønn. Disse har elendig næringsinnhold, og skal unngås. Det samme gjelder frysetørkede reker og lignende. Anbefalte merker er Reptomin og Exo-terra.

For å variere kosten kan du tilby mager fisk og skalldyr. Mager fisk som hyse, rødspette, sei, sik, steinbitt, tunfisk og torsk er gode alternativer til kost for skilpadden. Denne skal være usaltet. Ferske eller frosne reker kan også tilbys, så lenge de ikke har ligget i saltlake.

Vegetasjon i kosten er også positivt. Løvetann, sneglebelg, ryllik prestekrage og rødkløver er gode alternativer til kost. Rødkløveren har et stort kalkinnhold, og bør derfor kun gis i moderate mengder, samt når skilpadden lider av kalkmangel

Belysning og temperatur
Som hos de fleste andre skilpaddearter, er belysningen vesentlig for et forsvarlig dyrehold.
For at Vitamin D3-syntesen skal fungere optimalt, noe som er nødvendig for opptaket av kalsium, har skilpadden behov for en lyskilde med UVB-lys. Denne skal ideelt sett være en spot, og skal henge over landplassen. Det er også nødvendig med en varmelampe på landplassen, for at skilpadden skal ha tilstrekkelig varme. Riktig temperatur på landplassen er 26-30 grader celsius. En god pære som både gir varme og UVB er Solarglo fra Exo terra: http://www.bristols.no/products/solarglo-exo-terra-uvauvb. Denne utgir gode UVb stråler på opp til 30 cm avstand, og kan derfor lett flyttes litt på for å regulere varmen. Temperaturen i vannet kan holdes på 23-24 grader celsius.

Renhold
Trachemys scripta er en art som er kjent for å rote svært mye. Både når den spiser, og ved avføring. Derfor kan det være en fordel å mate skilpadden i en balje utenfor akvariet, slik at det ikke blir liggende matrester i karet. Det er viktig at denne baljen inneholder rikelig med vann, da skilpadden er avhengig av vannet for å kunne svelge maten.

For å lette vedlikeholdsarbeidet betraktelig er det viktig med et kraftig utvendig filter. Dette bør ha en kapasitet på ca. det dobbelte av akvariestørrelsen du benytter deg av. Du bør også gå til innkjøp av en hevert for akvarier som de har på de aller fleste dyrebutikker. Denne bruker du til å rense grusen og sanden i akvariet, og den er også svært nyttig ved vannbytte. Du bør gå over akvariesanden en gang i uken, eventuelt hver andre uke alt etter hvor godt filter du har. Da får du samtidig byttet en del av vannet, noe som det er viktig å gjøre ofte.

Kjønnsbestemmelse
Kjønnsbestemmelsen på Trachemys scripta er veldig grei. Hunnene blir langt større enn hannene, så dersom du har to skilpadder som er født samtidig, kan du etter hvert få en indikasjon på kjønn basert på størrelsesforskjell. Damene blir opp til 34 cm stor, mens hannene vanligvis ikke blir større enn 24 cm. Det er registrert tilfeller av enda større individer, men dette er svært sjelden.

To andre trekk som sammen med størrelse gir en helhetlig oversikt over kjønn, er hale- og klørlengde. Hannen har tydelig markant lang hale, mens hunnens hale vanligvis ikke stikker så veldig langt ut fra skallet. Hos klørne er det akkurat det samme. Hannen har lange klør, mens hunnen har korte. Du kan ikke regne med å kunne artsbestemme skilpadden din nøyaktig før den er rundt fire år gammel.

 

 

Share Button

Om Martin Furland

Grunnlegger av skilpadder.net Tar grunnskolelærerutdanning ved Høgskolen i Bergen, og er styremedlem i Norsk Herpetologisk Forening.
Dette innlegget ble publisert i Skilpadder. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>